Hvilke ark?

creased crinkled crumpled crumpled paper
Photo by icon0.com on Pexels.com

Hva slags ark?

Jeg bruker mest merket Seawhite i alle størrelser. Det er ypperlige tegneark for både blyant og penn, er syrefrie og har en fin tykkelse som fanger opp strekene ganske bra slik at blekket ikke flyter over. Om blekket flyter over eller ikke spørs på hva slags penner du bruker og ikke bare hva slags type ark, dermed husk å bruke vannfaste penner med mindre du ønsker den effekten. Selv om de tykkeste vannfaste tusjene kan finne på å flyte litt rundt på diverse ark. Men her er det ingen begrensninger.

Akvarellark er fine å tegne på, spesielt om du planlegger å blande de to mediumene. Andre typer ark å eksperimentere på er papyrus, japansk papir, håndlaget papir, fargeark og vellum (ekstra glatte ark). Den beste måten på å finne “ditt” ark på er å prøve ut de forskjellige typene til du finner det som passer deg best. Vær gjerne økonomisk og kjøp enkeltvis av ark om mulig på din lokale hobby- og kunstbutikk.

Tenk utenfor boksen (med mindre den er større på innsiden selvfølgelig). Om du ikke bryr deg stort om varigheten på kunstverket ditt, så kan du egentlig bruke hva som helst å tegne på – postkort, kartongpapp, kvitteringer osv. Om det er noe du planlegger å selge derimot burde du tenke på varigheten på verket du gir fra deg, da det meste i dag inneholder syre og vil gulne med årene. For å unngå missfarging finnes det spray/lakk som nøytraliserer syreinnholdig materiale, som feks. Fixativ. NB: Fixativ funker dårlig på kvitteringer! Og om du bruker syrefri ark anbefaler jeg likevel at du sprayer tegningen med klarlakk som gir et usynlig beskyttende lag på tegningen din.

picture1-2070374-2-1529235518766Tips:
Jo hvitere arket er, jo bedre synes gjenskinn i det du tegner. Dette gjelder for eksempel hår, lakken på en bil eller andre glatte overflater.

picture1-2070374-2-1529235518766

En vanlig feil når det kommer til å velge ark er å gå for billig varianter – eller verre, printerark. Noen ark har en glans på overflaten som gjør at blyantstreker ikke sitter og gir en forferdelig glans når man tegner med penn, som i tillegg gir en ujevn tekstur.

 Det er også mange som foretrekker akvarell ark når en skal tegne med penn. Jeg tenker at det passer best om du bruker fyllepenn og flytende blekk. Om dette er noe du vil prøve så anbefaler jeg å gå for et grovt teksturert papir. Dette er fordi det blir enklere å løfte av blekket ved feil. Bruk en fuktig børste/pensel for å absorbere overflødig blekk og deretter “overflom” området med rent vann – da kan du legge tørkepapir over og la det å absorbere rester av uønsket blekk, eller la arket renne av seg vannet.

Det finnes en rekke pennesplitter for tegning og hver enkelt har en unik effekt. Størrelsen og formen på spissen vil påvirke hvor mye blekk du trenger å bruke, hva motivet ditt vil se ut som, og hvor mange ganger du trenger å dyppe spissen i blekkholderen. Som en guide, kan du bruke en tynn pennespiss for hyppige, korte strøk eller prøve en rund spiss for brede, myke linjer. Synes du blekket tørker for tregt, bruk hårføner!

picture1-2070374-2-1529235518766Tips 2:
Hvis du bruker vanlige tegneark, kjenn deg frem til hvilken side av arket som er glattest, og tegn på den siden.  

picture1-2070374-2-1529235518766

 Hva betyr GSM?

Grams per square meters. Det er rett og slett tykkelsen på arket det handler om. Slik vet du hva slags kvalitet du kjøper – jo høyere GMS, jo tyngre og tykkere papir.

35gsm – 55 gsm:
Dette er veldig tynt og er den vanligste tykkelsen som på avispapir.

80gsm – 100gsm:
Dette er tykkelsen vi vanligvis finner på printer ark.

120gsm – 140 gsm:
Dette er tykkelsen vi som oftes finner i tynne plakater du finner hengenes på gata, eller som sidene i diverse blader og magasiner. Tykkelsen tåler litt slitasje, og er den vanligste tykkelsen på tegnepapir.

 140gsm – 170 gms:
Denne tykkelsen passer best som brosjyrer, og litt tykkere flyers som skal tåle litt uvær. Fotopapir er vanligvis denne tykkelsen.

 210gsm – 300gsm:
Dette er tykkelsen på store plakater eller coverne på blader og magasiner, som er nesten på grensa til tykkelsen og hardheten til postkort.

350gsm – 400gsm:
Dette er tykkelsen til postkort, navnelapper og visittkort.

picture1-2070374-2-1529235518766

  • Dette er et kapittel fra boken min. Hva synes du? Var dette nyttig?   

ending

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

opp ↑

Lag ditt nettsted på WordPress.com
Sett i gang
%d bloggere like this: